lørdag 16. juni 2012

Finne reservedeler eller kjøpe nytt?

Oppvaskmaskin er et veldig snedig apparat. Om maskiner kan være venner, så snakker vi vel her om noe sånt som blodsbror av meg. Men hvis bunnen på bestikkurven begynner å bli ødelagt og hullete, da slår det mørke skyer over vennskapet. For hva skjer, med en hullete bestikkurvbunn, når gafler og skjeer finnes veien ned i disse hullene (det gjør de alltid!)? Vognen setter sett fast når man skal rulle den inn og ut (jeg kjenner at pulsen rører seg ekstra, bare ved å skrive om dette.) Vel, jeg vil tro at dette er noe som kan skje de fleste bestikkurver og oppvasken blir jo ren likevel.

Vi hadde et slikt tilfelle for noen år siden, og jeg fant raskt ut at vi måtte ha ny kurv. Husarbeid er vel kjedelig nok i utgangspunktet, om man ikke skal plages i tillegg. Hos disse elektrogigantene fant jeg ikke, men en telefon til importøren gav treff. Joda, de hadde. Og det til en pris som jeg synes var høy, men absolutt verdt det, irritasjonen med vognkræsj tatt i betraktning. Only: De skulle ha nesten 200 kroner i frakt. Vår oppvaskmaskin er ikke av den spesielt kostbare saken, og nå skulle altså en erstatning av bestikkurven utgjøre en solid andel av prisen på en helt ny maskin? Uaktuelt. Det måtte finnes noe rimeligere.

Fra www.leedsappliances.co.uk fant jeg en original bestikkurv til £20, inkludert frakt. Altså, hele greia kostet mindre enn den norske frakten alene! Jeg var selvoppnevnt oppvaskmaskinansvarlig hele den uken da pakken kom, så fornøyd var jeg.

Akkurat nå er jeg på jakt etter en ny motor til en elektrisk gressklipper. Har ikke funnet noe som helst i Norge, og noe sier meg at om jeg finner, så kan jeg like gjerne kjøpe en ny maskin. I gode gamle England er det mange som tilbyr akkurat den motoren, men ved det billigste alternativet så havner jeg noen tiører (!) over 200-kronersgrensen. Jeg er litt usikker på hvor streng de er hos Posten med noen tiører,  men jeg har et inntrykk av at den grensen er rimelig absolutt. Nå svekker heldigvis pundet seg mot norske kroner, så jeg håper omregningskursene til Tollvesenet skal være tilstrekkelig vennlig neste gang de legges ut.

Husholdningsartikler - Antiflådd

Det er noen ting man behøver til husstanden som rett og slett koster uforskammet mye penger. Det er disse tingene som man holder i hånden, og ikke kan forstå hva som skulle tilsi prisen. For meg er støvsugerposer en av disse. Hva er en støvsugerpose? Kort fortalt er det vel noe slikt som antakeligvis et litt spesielt papir, limt sammen på en bestemt måte. Nok om det.

Vi har en Miele-støvsuger. Den trenger støvsugerposer. Fra tid til annen, så plukker man ut et fotball av en støvsugerpose, og setter inn en ny en. Filter skal det også være. Men igjen: I mine øyne er dette dyre greier. Alt for dyrt i forhold til hva det kan koste å produsere. Tror jeg. Eller vet jeg?

Det er en stund siden vi sist kjøpte støvsugerposer i en dagligvarebutikk, så jeg er ikke helt sikker på hva de egentlig koster nå om dagen. Men fra miele.no kan man bestille en pakke med 4 poser og noen filtre til 199,- kroner, og få det fraktfritt sendt hjem. Men, fra espares.co.uk kan man bestille den samme Miele-pakken til £9. Frakten ligger på rundt £6. Selv med en betydelig fraktandel av summen, så er posene billigere. Bestiller man så 2 pakker, så får man kvantumsrabatt og prisen blir litt over £16. Med frakt er man da på 22£. Da har man altså fått nesten 2 pakker støvsugerposer, til prisen av en. 

For meg er det en herlig følelse. Ikke fordi at besparelsen i seg selv er så stor, men jeg formelig hater følelsen jeg får når jeg legger noe i handlevognen, som jeg vet blir flådd på. :-)

Har du noen eksempler på husholdningsartikler som er kuppkjøp av utlandet?

(Husk alltid på 200 kroners grensen ved bestillinger fra utlandet. Slår merverdiavgift og fortolling inn, så ruineres mange gode case.)


søndag 10. juni 2012

Forsikringer - En lønnsom telefonsamtale?

Jeg tok nylig en sjekk på prisen på bilforsikringen vår; en liten stikkprøve på om prisen vi betaler i dag er konkurransedyktig. Finansportalen er et greit utgangspunkt, og det er enkelt å legge inn data, i allefall hvis man har input'en relativt langt framme i hodet. I prisoversikten som kom opp etter at jeg hadde lagt inn "våre" data, så var det var en forskjell på nesten 5.000 kroner mellom billigste forsikringsselskap og det 8. billigste. Forsikringsselskapet som vi anvender var ikke blant de 8 billigste (eller ikke med i oversikten i det hele tatt?). Vår bilforsikring er uansett omtrent likt priset med det nest billigste selskapet i oversikten fra Finansportalen. Konklusjonen min er vel sånn høvelig grønn-gul på en trafikklysskala.

Forsikring er kanskje en kjedelig nødvendighet, men jeg synes det er enda kjedeligere å betale overpris for den samme kjedelige nødvendigheten.

Jeg blir litt skremt over å høre på folk som ikke vet hvilket fagforbund de er medlem i. Og - som litt over gjennomsnittet opptatt av økonomi - så er det ikke først og fremst tanken på at Yngve Haagensen ville klikket i vinkelen over den manglende interessen for fagbevegelsen som først slår meg, men heller det at de dermed kanskje ikke har sjekket hvilke andre fordeler enn de rent arbeidslivsrelaterte de har tilgang til.

Vi har kanskje ikke den aller billigste og/eller beste forsikringen, men jeg er er i alle fall helt sikker på at vi ikke betaler noen blodpris. Dette fordi fagforbundet jeg er tilknyttet har en god avtale med forsikringsselskapet vårt, og at jeg årlig passer på prisene ikke sklir oppover, relativt til konkurrentene.

Point being; det kan raskt være verdt tiden å ta en liten runde på forsikringene: Sjekk om ditt fagforbund, eller andre foreninger/organisasjoner som du er tilknyttet, har avtale med et forsikringsselskap. Hvis så: Sett av 15 minutter og ta en telefon til dem og be om pristilbud på de forsikringene som du har i dag. Tellerskritt er vel nærmest gratis, men selve telefonsamtalen kan være gull.

lørdag 9. juni 2012

Dagligvarehandel - Det er sluttsummen som teller

Det er helt utrolig hvor mye en familie på 4 behøver av dagligvarer ukentlig. I det daglige synes man kanskje ikke at man forbruker så mye, men hvis man tenker tilbake på hva man har handlet i løpet av uken som gikk, så forstår ikke jeg i alle fall hvor det egentlig ble av alt sammen. Vi handler alt for en uke om gangen, og derfor er jeg rett frem forundret over hvor det ble av alt som lå i handlevognen fredag for en uke siden. Og dagligvarehandelen koster penger. Mye penger. Men tidligere brukte vi enda mere penger. Vi har aldri hatt spesielt kostbare matvaner, men vi bruker nå mindre penger på Rema 1000 enn vi noensinne har gjort. Og det uten at vi føler at vi har gitt avkall på noe særlig velferd. Så, hvis man synes at man legger alt for mye penger igjen hos en eller flere av de 4 dagligvaregigantene, og heller vil bruke pengene på andre ting, så kanskje vår strategi kan være nyttig.

Først må jeg si noe om våre erfaringer som ledet til endringen i dagligvarehandelen vår. Det er helt sikkert mange som ikke kjenner seg igjen i det jeg nå skal skrive, men jeg tipper at det er minst like mange som kan nikke gjenkjennende. Uten at jeg har tatt meg noe som  helst bry med å sjekke forskningen, så våger jeg følgende påstander:
  1. Dess flere besøk i uken på dagligvarebutikkene, dess høyere ukentlige utlegg.
  2. Dess lengre tid man er inne i butikkene, dess mer handler man for (det er ikke fordi IKEA har tilgang til billige vegger at de spanderer på så mye vegger at det bare er 1 vei gjennom butikken).
Jeg liker at lønningene mine varer lengst mulig og jeg liker ikke spesielt mye å tilbringe mer tid i dagligvareforretningene enn jeg må. The solution? Handleliste for en uke. Det leder videre til to sentrale poeng: Handler man for en uke i slengen reduserer man antallet besøk på butikkene (jfr pkt 1 over), og for oss har det gitt en stor reduksjon i ukentlig dagligvareutlegg. Handlelisten er i mine øyne et disiplinerende verktøy når man er i butikken. Med handlelisten i hånd, så leter man etter konkrete varer. Leter man etter konkrete varer, så oppdager man ikke så lett alt det andre som butikken så veldig gjerne vil at skal ramle oppi vognen din. Dersom man etterhvert er blitt litt kjent i butikkhyllene, og gjerne handler mye av det samme fra uke til uke, så finner man det man skal ha raskere, og reduserer man tiden i butikken (jfr pkt 2 over).

Vil du spare tid og penger på dagligvarehandelen? Ha en handleliste, og la denne være så gjennomtenkt at den dekker forbruket for en uke.

For mange var kanskje dette rimelig banalt. Men, det finnes også mer hardcore elementer man kan legge til. Jeg aner ikke engang om noen i det hele tatt kommer til å lese det som jeg har skrevet over her. Skriv gjerne i kommentarfeltet dersom jeg skal utbrodere om hardcore elementene i ukeshandelen. Alt for å spare tid og penger. :-)